Shirin Neshat (f. 1957) er kjent for foto- og videoarbeider som visualiserer kvinners stilling i hennes fødeland Iran. Arbeidene domineres av sterke kontraster, både rent koloristisk, men også tematisk i skildringen av kvinnens posisjon. Etter studier i USA ble Neshat hindret i å dra tilbake til hjemlandet på grunn av den islamske revolusjon. Da det ble mulig for henne å besøke landet igjen i 1990, ble hun for første gang vitne til de radikale forandringene som overgangen fra konstitusjonelt monarki til rigid teokrati hadde ført med seg. Det var særlig den religiøst pålagte atskillelsen av kjønnene og forandringen i kvinnenes situasjon som sjokkerte henne. Neshat benytter seg av sine to forskjellige kulturelle bakgrunner for å problematisere den ambivalente rollen som kvinner i Iran og mange andre islamske land må tilpasse seg i dag. Fotografiet Soraya (Zarin Series. Women without Men) (2005) viser en vakker ung jente i en blomstret kjole. Det er noe urovekkende i forholdet mellom jentas direkte blikk, den barnslige kjolen og den rødmalte munnen. Hun utstråler på samme tid stolthet og behov for beskyttelse. Hvem er hun og hva er hennes historie? Bildets tittel antyder at en forbindelse til romanen Women without Men skrevet av den iranske forfatteren Shahrnush Parsipur i 1989. Handlingen i boken kretser rundt fem ulike kvinneskikkelser i Teheran i året 1953. Deres skjebner blir på forskjellig vis påvirket av de omfattende politiske endringene som fant sted dette året. Den demokratisk valgte statsministeren ble styrtet ved hjelp av britiske og amerikanske styrker, og kupplederne gjeninnsatte Shah Mohammed Reza Pahlavi som enehersker. Tross Shah’ens sterke vestlige orientering representerte han et styre preget av politisk undertrykkelse og tortur. Neshat har laget fem filmer og flere fotografier rundt hver av de fem kvinneskjebnene fra Parsipurs roman. Historiene deres handler om seksualitet og uvitenhet, om angst, tabuer og undertrykkelse, men også om motstand. Og om hvordan kontrollen av den kvinnelige seksualiteten, dels fra samfunnets side og dels fra menn og andre kvinner, blir en viktig parameter i utøvelse av makt. Zarins fortelling handler om en ung, traumatisert prostituert som rømmer fra sin ufrie og nedverdigende tilværelse etter at alle menn hun ser med ett fremstår uten ansiktstrekk. Den skrekkelige oppdagelsen leder henne ut i byen, på leting etter mening og tilhørighet, men over alt hvor hun snur seg er mennene ansiktsløse. Den unge jenta på bildet er en av skikkelsene i Zarins verden. I filmen møter vi henne i det hun ankommer bordellet og blir innlemmet i stedets skikker og rutiner. Hun representerer kontinuiteten i undertrykkelsen. Verket om den isolerte og dypt nevrotiske Zarin viser en ny tendens i Neshats følelsesladde kunst hvor enkeltskjebner i større grad enn tidligere danner utgangspunkt for undersøkelser rundt den persiske kvinnekulturen.