Medallion, 1988
Sigmar Polke
Med Medallion (1988) har Sigmar Polke (1941-2010) laget et bilde i flere lag med en lakkliknende overflate. Vi kan følge prosessen fra det første tekstile laget, et imitert tweedvevet stoff i lilla og hvitt. Over stoffet blør det ut en hvit organisk formasjon. Den abstrakte formen holder seg til midten av lerretet, og ser ut som den er fordelt på samme måte som når vi heller olje i en stekepanne. Den hvite malingen rammer inn, eller tyter ut til sidene for den overliggende illustrasjonen innrammet i en horisontalt liggende oval som kan minne om en amulett eller medaljong, derav verkets tittel. Tegningen av det politiske scenarioet, på sepiafarget bunn, glasert med en lakkaktig hinne, gir verket dets fortellende og taktile tiltrekningskraft. Illustrasjonen forestiller en henrettelse, hentet fra et flyveblad fra 1700-tallet og er basert på historien om den franske generalen Marquis de La Fayette. La Fayette var aristokrat, men hans rolle under den franske revolusjonen var tvetydig. Polke er en mangfoldig og leken kunstner. Hans kunstprogram beveger seg fra det tidlige 60-tallets konseptuelle bevegelser og utvikler seg til et kunstlaboratorisk prosjekt der alkymistiske ideer blander seg med både figurative og abstrakte malemåter. Bildene er fulle av referanser til nær og fjern historie, ofte hentet fra magasiner, gamle bøker eller private fotoalbum. 60-tallet skepsis til modernistisk tradisjon blandet med en like stor dose kritisk vurdering av den postmoderne fragmenteringen gjør Polke til en visuelt banebrytende kunstner. Polke produserer hallusinsasjons- og drømmelignende fortellinger i lagdelte malerier, der han approprierer populærkulturelle, eller andre bilder, med maling, kjemikalier og mineraler som alkymistisk bakteppe. I alminnelighet er vel alkymien mest kjent fra middelalderen der man forsøkte å frembringe gull gjennom kjemiske reaksjoner. Det romantiske alkymibegrepet – drømmen om foredling og søken etter åndelig fullkommenhet – ser ut til å ha innflytelse på Polkes idéverden. der bildene er behandlet med giftige og ustabile kjemiske væsker, i sjikt, der tekstiler, sjablonger, harpikser og finmalte mineraler danner en lakkert estetisk og kommenterende overflate. I bildene mikser han ideen om det genuine; modernismens tro på et autonomt uttrykk der avtrykket av den ikke-kontrollerbare kjemiske prosessen tilsvarer bildets ”sanne” natur. Samtidig trekker han inn reklamespråket og reportasjer fra samtiden, og tar for seg av forbrukerkulturen, som er vår felles kommunikasjon. Derfor er Polke blant de kunstnere som er toneangivende for den postmoderne kunsten. Han befinner seg midt imellom modernisme og postmodernisme, og han har hatt stor innflytelse på internasjonal samtidskunst. Sigmar Polke tilhører den første generasjonen tyske kunstnere, som sammen med blant andre Gerhard Richter og Anselm Kiefer, bidro til at tysk kunst gjenvant anseelse og betydning etter den andre verdenskrig.
