An echo buried deep deep down but calling still av Basel Abbas og Ruanne Abou-Rahme sammenstiller sentrale verk produsert av de to kunstnerne siden de begynte å samarbeide i 2007. Utstillingen er den første museumspresentasjonen som gir en samlet oversikt over duoens kunstnerskap og gir anledning til å stifte bekjentskap med hele bredden av deres arbeider.  Vi følger utviklingen av deres praksis gjennom de siste 15 årene på tvers av ulike medier som video, lyd, installasjon og performance. Utstillingen fremhever også kunstnernes bidrag til motstandens poetikk, med fokus på de politiske og kreative mulighetene som ligger i å jobbe med det ufullstendige og fragmenterte.  

Deres felles kunstnerskap viser en vedvarende interesse for måten ulike samfunn håndterer  konsekvensene av undertrykkende politiske systemer, inkludert statlig sanksjonert vold og kolonialisme, men også skaper potensiale innenfor denne konteksten. Ved å dra veksler på et omfattende kildemateriale, fra den amerikanske feministiske poeten Adrienne Rich til den chilenske forfatteren Roberto Bolaño, bruker de betingelsene for ekskludering og brutalitet – en erfaring som deles av mange palestinere – som verktøy for å skape motfortellinger.  

Abbas og Abou-Rahme  tar utgangspunkt i samplingsteknikker, utbredt på 1990-tallets Drum and Bass-scene i London når de skaper sitt lydbilde. Her settes arkivmateriale sammen med elektroniske lydspor.  Den lagdelte oppbygningen av disse lydkildene, både samplet og selvlaget, resulterer i et lydbilde formet av et mangfold av referanser. På en tilsvarende måte er deres videoinstallasjoner ofte projisert på flere irregulære overflater, og skaper en omsluttende opplevelse som ikke er sentrert i ett bestemt perspektiv, men som i stedet tilbyr flere synsvinkler.  

I May amnesia never kiss us on the mouth (2013-), et pågående prosjekt som vil bli presentert som en del av utstillingen på Astrup Fearnley Museet, bruker Abbas og Abou-Rahme funnet videomateriale fra nettet. I videoene ser man ulike samfunn i Palestina, Irak, Syria og Jemen som gjenvinner en følelse av verdighet gjennom sang og dans – følelsen av å være «et fellesskap for et øyeblikk» slik kunstnerne selv har uttrykt det (Soboleva, 2022). Verket kombinerer digitale spor fra alle disse dansende kroppene, med nye performancer skapt av kunstnerne i samarbeid med danseren Rima Baransi og elektronikamusikerne Haykal, Julmud og Makimakkuk. 

Friksjonen som oppstår i møtene mellom de ulike mediene, og på tvers av kunstformer, antyder en spenning mellom det å fastholde et ellers flyktig digitalt arkiv, og å samtidig skape en åpenhet som tillater at nye sosiale og estetiske muligheter oppstår. Denne delen av duoens praksis vil bli utforsket videre i et performanceprogram som presenteres parallelt med utstillingen.  

Basel Abbas (født 1983, Kypros) og Ruanne Abou-Rahme (født 1983, USA) bor og arbeider i Ramallah, Palestina og New York. De studerte i Storbritannia på 2000-tallet, og musikkscenen de ble introdusert for der ble en viktig innflytelse på deres arbeid. Det var også i denne konteksten at de startet sitt samarbeid. Arbeidene deres har blitt vist ved store biennaler og museer internasjonalt, blant annet ved Sharjah Biennial i De Forente Arabiske emirater i 2015, São Paulo Biennial i Brasil i 2014 og den 53dje Veneziabiennalen i Italia i 2009. I 2022 ble verket May amnesia never kiss us on the mouth (2013–) vist ved Museum of Modern Art i New York, USA.  

Kuratert av Solveig Øvstebø  

---

Bilde: Installasjonsfoto Basel Abbas og Ruanne Abou-Rahme, May amnesia never kiss us on the mouth, 23.04. – 26.06.2022. The Museum of Modern Art, New York. © 2022 The Museum of Modern Art, New York. Foto: Jonathan Muzikar.