The voice / Woman pretending to be a painting, 1998
Mari Slaattelid
Mari Slaattelid (f.1960) er en av Norges mest sentrale samtidskunstnere. Hun visualiserer et sensuelt og følelsesladet uttrykk som samtidig er bevisst konseptualisert. Bildene hennes er ofte bygget opp av tradisjonelle midler i tillegg til fotografi og skulpturrelaterte objekter, og på den måten skapes en dialog mellom intensjonen og det kunstneriske uttrykk som befinner seg et sted mellom det abstrakte og det konkrete. På denne måten trer hun inn i dialog med to av de mest dominerende trendene innen modernismen. I The Voice/Woman Pretending to Be a Painting (1999), ser vi en sittende kvinne mot en bakgrunn av trær. Bildet er basert på en svart-hvit projeksjon av et fotografi, og kvinnens overkropp fremstår opplyst, men hår, armer og forgrunn ligger i mørket. Tittelen og landskapet gir referanser til Edvard Munchs bilde Stemmen. Kunstneren har ønsket å reaktualisere det hun mener er ekstraordinært i Munchs maleri, nemlig forholdet mellom motivet og tittelen. Fravær av umiddelbar sammenheng mellom bildet og tittelen frigjør øyet og sansene og skaper undring. Hvorfor fikk motivet en slik tittel? Hvem tilhører stemmen?
