Fenriz no. 1, 2001
Torbjørn Rødland
Torbjørn Rødland (f. 1970) har siden 1990-tallet gjort seg bemerket internasjonalt med sin fotografiske praksis. Rødland jobber med iscenesatt foto, som oftest i serier. På 00-tallet har han også jobbet med video. Som student på Statens høgskole for kunsthåndverk og design i Bergen fra 1992-95 ble han særlig oppmerksom på verkene til de kunstnere som gjerne omtales som The Pictures Generation med kjente representanter som Richard Prince, Cindy Sherman, Louise Lawler, Barbara Kruger og Sherrie Levine. Dette var kunstnere som jobbet med et konseptuelt og iscenesatt foto på 1980-tallet. Appropriasjonsbegrepet står helt sentralt for å forstå deres kunstneriske produksjon. De resirkulerte materiale som allerede eksisterte; både fra kunstsfæren og populærkulturen. Særlig skulle Levines Untitled (After Edward Weston), 1979, en gjenfotografering og representasjon av Westons fotografi Torso of Neil fra 1926, få stor innflytelse på Rødlands utvikling som kunstner. Samtidig som man kan spore arven etter denne generasjonen med appropriasjonskunstnere i Rødlands bilder, finnes det en vilje til å koble seg på den virkelige verden igjen, samt en forbindelse til den romantiske tradisjonen i kunsten. Romantiske følelser, religiøs lengsel og det sentimentale brukes strategisk som et middel mot det rasjonelle og postmodernismens idé om at autentisk erfaring ikke lenger er mulig. I fotografiet Fenriz nr. 1, 2001*, ser vi en sortkledd skikkelse i helfigur i en lysning i skogen. Det er dag, solen speiles i vannet. Det er et “stille” bilde, og svært stemningsfylt. Motivet synes å peke tilbake på den romantiske tradisjonen i norsk landskapsmaleri, og kanskje særlig til nyromantiske arbeider fra slutten av 1800-tallet. For eksempel kan man få assosiasjoner til Fleskummalernes ikke-objektive virkelighetsgjengivelser av Dælivannet, også kalt Fleskumvann, hvor speilinger i vannet er et helt sentralt element for å betone det stemningsfulle. Bildet har en enkel oppbygning, og bruken av trestammer for å dele opp billedfeltet kan få en til å tenke på Edvard Munchs bruk av trestammer i bilder som Stemmen/Sommernatt, Rødt og hvitt og Måneskinn. Men Rødland overfører ikke sine visuelle referanser direkte, han tar i stedet utgangspunkt i forestillingene om det typisk stemningsfulle landskap og undersøker hvordan disse har blitt brukt i populærkulturelle medier; i reklame- og motefotografiet for eksempel. Rødland tar tak i vår visuelle arv, og undersøker om det kan finnes noe verdi igjen i et materiale som de fleste anser som oppbrukt av populærkulturen. Fenriz nr. 1 er et av arbeidene i serien Black fra 2001 hvor Rødland fotograferte flere kjente musikere fra black metal-miljøet ute i naturen. Gylve ”Fenriz” Nagell er mest kjent som låtskriver og trommeslager i det norske metallbandet Darkthrone som ble dannet på slutten av 1980-tallet og innehar kultstatus for sitt pionerarbeid innen black metal. For mange kan det muligens oppleves som merkelig at representasjonen av Fenriz ikke speiler musikksjangerens preferanser for de mørke og skumle kreftene i naturen. Rødland spiller her på våre forventninger, og stiller spørsmål med hensyn til konvensjoner og stereotypier i fremstillinger av mørkemusikken. Han tar oss med opp i lyset og utfordrer våre forestillinger. Reaksjonen vil avhenge av vår kjennskap til motivet. For de med litt kjennskap til Fenriz vil dette lyse og friske landskapet være en passende kontekst nettopp fordi Fenriz de siste åra har gjort alt for å motsette seg og forkaste alle de stereotype forestillingene om black metal. Fenriz og Rødland kan derfor synes å ha et felles prosjekt ved at de begge ønsker å avsløre klisjeene og finne noe bakenforliggende, noe mer opprinnelig, ekte og spirituelt.
