Peanut Gallery, Grand Opening, 2006
Richard Hawkins
Amerikaneren Richard Hawkins (f.1961) har en karriere og kunstnerisk utvikling som er vanskelig å sette i bås. Den Los Angeles-baserte kunstneren begynte sin karriere som kurator og skribent, og ble først aktiv som kunstner på begynnelsen av 1990-tallet. I sin kunst retter Hawkins både et kritisk og et fascinert blikk mot bestemte sosiale, kulturelle og historiske fenomener, som han blander med selvbiografiske elementer. Av dette skaper han en mangfoldig korpus av verk som bindes sammen av interne referanser. Disse referansene spenner over tema som mannlig begjær, kjønnsproblematikk og homoerotikk: alt fra romerske skulpturer, hermafroditter, popstjerner og Hollywood-celebriteter, mannlige modeller og pornostjerner befolker Hawkins’ dekadente billedunivers. Hawkins’ tidligste arbeider var collager, et medium han fortsatt jobber med. Han satt sammen høyglansede bilder av unge menn fra magasiner og tabloidpresse og skapte med enkle midler kraftfulle kunstverk ladet med begjær. Noen av motivene bærer post-it lapper med påskrifter som «jealous» og «suffering pain». Mot slutten av 90-tallet skapte han den mye omtalte Disembodied Zombies-serien, en serie bilder som bestod av avkappede hoder av unge, vakre mannsidealer, som med bløende halser ble plassert på polykrome bakrunner. Disse fargesterke, forlokkende og sjokkerende verkene leder tankene til fremstillinger av både Salome og Johannes døperen, samtidig som de effektfullt spiller på både symbolistiske forbilder og horror- og fantasy-sjangrene. På 2000-tallet ledet en serie abstrakte motiver ham over til det figurative maleriet, hvor han i en periode var opptatt av å utforske sine indianske røtter. Disse karikerte motivene plasserer ham i en tradisjon etter amerikanske satiriske malere som Reginald Marsh og Philip Evergood, samtidig som det visuelle vokabularet påkaller forløpere som Philip Guston og Francis Picabia. Siden 2004 har Hawkins malt narrative scener inspirert av homosex-turismen i sørøst-Asia, motiver kunstneren selv har beskrevet som «halllusinasjoner etter en Viagra-overdose». Det utstilte maleriet Peanut Gallery, Grand Opening, 2006 tilhører denne serien. Motivet er tydelig inspirert av Reginald Marsh’s scener fra burleske show på 1920-tallet, og fremstiller en scene fra en homsebar i Thailand – hvor eldre vestlige menn sitter helt fremme og kikker på unge nakne guttekropper som poserer på en akvarielignende scene. Frasen ‘Peanut Gallery’ stammer fra de gamle varité-teatrene, og refererer til de billigste plassene som tiltrakk seg de ufine publikummerne som kom med tilrop og plaget skuespillerne. Peanøtter var billig snacks og kunne også brukes som skyts for å uttrykke misnøye. Hawkins’ sterke og klare fargepalett og malestil kan minne om moderne mestere som Henri Matisse og Paul Gauguin, mens innholdet skaper illevarslende pedofile assosiasjoner. Etter å ha tilbrakt en del tid i Thailand og studert denne spesielle barkulturen, ønsket Hawkins å fremstille det han fremhever som intensiteten i dette samfunnet før det antakelig forsvinner (gitt Interpols og andre organisasjoners mannejakt). Parallelt med motivene fra sexturismeindustrien har Hawkins’ interesse for seksualitetens forskjellige manifestasjoner ledet ham til transvestittene og hermafodittene. Collage-serien Urbis Paganus baserer seg på studier av hermafrodittiske skulpturer fra den dekadente senromerske fasen, og kan leses som en hyllest til den seksuelle annerledesheten. Hawkins er en kunstner som utforsker sine motiver grundig, men som allikevel har en stil som er for eklektisk og subjektiv til å kunne kalles «kritisk undersøkende kunst». Hans kunst kan leses som et pågående selvanalyserende prosjekt, og som et opprør mot konservative sosiale og kulturelle krefter.
